Hva er Crowding In?

Hva er mer opplagt enn etter en blogg omhandlende det interessante økonomiske begrepet Crowding Out, så har det blitt tid til en blogg om et annet interessant begrep, nemlig Crowding In. Begrepene minner om hverandre i ordlyd og beskriver også litt den samme tendensen. Crowding out forteller jo som kjent om de langsiktige konsekvenser ved å føre en ekspansiv finanspolitikk, mens Crowding in forteller om de langsiktige konsekvenser ved en kontraktiv finanspolitikk.
For en god ordens skyld skal det kanskje nevnes at kontraktiv finanspolitikk er det motsatte av ekspansiv finanspolitikk. Sist fikk vi satt på plass at når man fører en ekspansiv finanspolitikk, så søker man mot å stimulere økonomien med henblikk på å skape vekst og dermed øke etterspørselen og senke arbeidsløsheten.
Det er slik sett mer eller mindre de motsatte effekter man forsøker å skape når man fører den kontraktive finanspolitikk. Man vil typisk anvende denne økonomiske politikk i tider hvor det går veldig godt for økonomien. Tider hvor veksten er høy og hvor inflasjonen også er høy. Her velger man typisk å påvirke økonomien gjennom kontraktiv finanspolitikk for rett og slett å bremse økonomien en smule, så den ikke overopphetes og man ser Crowding Out.
Effekten blir altså at man vil bremse økonomien og prisutviklingen og dermed kanskje akseptere en litt lavere beskjeftigelse i en periode.
På lang sikt vil effektene dog vise seg litt annerledes. Man vil se at prisutviklingen faktisk utvikler seg på en slik måte at etterspørselen etter norske varer stiger. Man vil se en økt eksport og dette vil øke den norske produksjonen og det vil være bruk for flere i arbeid. Det betyr også at veksten vil stige og den innenlandske etterspørselen vil bli større. Derfor vil man på lang sikt ikke oppnå den ønskede effekt med politikken og effekten vil i stedet bli den motsatte. Akkurat som det var tilfellet med crowding out.
Det er helt sentralt for disse to begreper, at de faktisk beskriver en tendens, hvor en ført økonomisk politikk på lang sikt får den motsatte virkning i forhold til den tiltenkte.
Det er nettopp også dette kritikken går på. De mener ikke at man kan styre økonomien på denne måten gjennom finanspolitikk nettopp pga. disse langsiktige konsekvensene.
Dog mener motstanderne at man kan påvirke disse konsekvenser ved å føre en aktiv pengepolitikk ved siden av. Dette kan dog ikke praktisk la seg gjøre i EU da pengepolitikken er deponert i Sentralbanken i EU. Men det er en annen diskusjon.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *